“Bevegelsesapparatet I – Skjelettet og musklene” omhandler generell kunnskap om skjelettet og skjelettmusklene.
Skjelettmuskler består av parallelle bunter av tverrstripete muskelfibre bundet sammen ved hjelp av bindevev. Muskelfascien er en kraftig bindevevshinne som omslutter hele muskelen. I begge ender samles bindevevet til to kraftige bunter, muskelsenene. Disse forbinder muskelen med to eller flere knokler.
Muskelen har sitt utspring fra den knokkelen som vanligvis beveger seg minst, mens den har sitt feste i den knokkelen som beveger seg mest. Enkelte steder er muskelsenene omgitt av seneskjeder av synovialhinne, som reduserer friksjonen mot nabostrukturer.
Kraft og varighet av muskelsammentrekninger styres av nerveimpulser fra motonevroner. Effekten av en muskelsammentrekning er også avhengig av bygningsmessige forhold, spesielt hvor muskelen er festet i forhold til leddets omdreiningsakser.
Muskler som fester seg på den ene siden av omdreiningsaksen beveger knoklene mot hverandre, slik at leddet flekteres (bøyes). Muskler festet på den andre siden bringer knoklene fra hverandre, slik at leddet ekstenderes (strekkes).
Bildet viser første og andre halsvirvel som kalles “atlas” og “axis“.
Mål og forventet læringsutbytte
Skjelettet – det forventes at du:
- Kan beskrive beinvevstyper
- Kan nevne viktige norske og latinske navn på viktige deler av skjelettet
- Kan nevne hvilke knokkeltyper vi har
- Kan tegne og beskrive en rørknokkel
- Kan nevne hovedgruppene av leddforbindelser og nevne eksempler på hver av dem
- Kan beskrive et ekte ledd (synovialledd)
- Kan nevne de vanligste formene for synovialledd (kuleledd, hengselledd, glideledd) og nevne eksempler på hver av dem
- Kan beskrive ryggsøylens naturlige krumninger
- Kan beskrive mellomvirvlerskivenes oppbygning og funksjon
- Kan forklare dannelse og vekst av knokkler
Musklene – det forventes at du:
- Kan beskrive det tre hovedformer for muskulatur (skjelettmuskulatur, glatt muskulatur og hjertemuskulatur)
- Kan nevne musklenes funksjoner: Bevegelse, kontroll av kroppsstilling, støtte og beskyttelse, kontroll av kroppsåpninger, peristaltikk, regulering av blodstrøm, bidrag til jevn kroppstemperatur
- Kan beskrive skjelettmuskelcellenes oppbygging: At de har flere kjerner, inneholder proteinene aktin og myosin
- Kan beskrive hva som menes med en motorisk enhet i skjelettmuskulatur
- Kan sette navn på og nevne funksjon til viktige skjelettmuskler
Detaljert læringsutbyttebeskrivelse og faginnhold for skjelettet og musklene, spesielt for sykepleie finnes >her.
“Hvordan jobbe med Bevegelsesapparatet I – Skjelettet og musklene”?
Her finner du et forslag til hvordan du kan arbeide med dette temaet:
- Se følgende videoer: Skjelettet og Muskler og sener
- Lese i boka Menneskekroppen hele kapittel «Skjelettet»
- Lese i boka Menneskekroppen hele kapittel «Musklene»
- Arbeide med alle oppgavene i kapittel «Bevegelsesapparatet» i Arbeidsbok Anatomi eller med alle oppgavne i kapittel «Grunnleggende om skjelett og muskler» i Arbeidsbok anatomi for paramedisin, paramedic
- Test deg selv: Quizer – Bevegelsesapparatet I – Skjelettet og musklene
Arbeidsomfanget: Sirka 20 timer
Sentrale ord og begreper som du bør kjenne til:
- Cranium – Hjerneskallen eller hodeskallen
- Maxilla – Overkjevebein
- Mandibula – Underkjevebein
- Ryggsøylen:
- 7 Vertebrae cervicales – Cervikalvirvler eller halsvirvler (forkortet C1–C7)
- Atlas
- Axis
- 12 Vertebrae thoracales – Thorakalvirvler eller Brystvirvler (forkortet Th1–Th12)
- 5 Vertebrae lumbales – Lumbalvirvler eller bukvirvler (forkortet L1–L5)
- Os sacrum – Korsbeinet (5 sammenvokste korsbensvirvler; forkortet S1–S5)
- Os coccygis – Halebeinet (4–5 sammenvokste halebensvirvler)
- Mellomvirvelskiver
- Kyfose
- Lordose
- Enkelte knoklene:
- Clavicula – Kragebeinet
- Scapula – Skulderbladet
- Sternum – Brystbeinet
- Costae – Rippen
- Humerus – Overarmsbeinet
- Radius – Spolebeinet
- Ulna – Albuebeinet
- Manus – Hånden
- Ossa carpi – Håndrotsknokler (ikke enkeltknokler)
- Ossa metacarpalia – Mellomhåndsknokler
- Ossa digitorum manus – Fingerknokler
- Pelvis – Bekkenet
- Os coxae – Hoftebeinet
- Symphysis pubica – symfysen eller skambensfugen eller underlivsbenfugen
- Femur – Lårbeinet
- Collum femoris – Lårhalsen
- Patella – Kneskjellet
- Tibia – Skinnebeinet
- Fibula – Leggbeinet
- Indre og ytre ankelknokler
- Pedis – Foten
- Ossa tarsalia – fotrotsknokler
- Talus – Vristbeinet
- Calcaneus – Hælbenet
- Ossa metatarsalia – Mellomfotsknokler
- Ossa digitorum pedis – Tåknokler
- Rørknokler
- Epifyse
- Epifyseskive, Epifyselinje
- Diafyse
- Kompakt beinvev
- Spongiøst beinvev
- Marghule med beinmargen
- Periost
- Leddbrusk
- Ekte ledd (synovialledd)
- Kuleledd
- Hengselledd
- Glideledd
- Beinvevsceller
- Osteocytter
- Osteoblaster
- Osteoklaster
Musklene
- Enkelte skjelettmuskler i kroppen:
- Mimiske muskler
- M. sternoclaidomastoideus
- M. deltoideus
- M. trapezius
- M. latissimus dorsi
- M. pectoralis major
- M. biceps brachii
- M. triceps brachii
- M. rectus abdominis
- Den ytre- og den indre skrå bukmuskel
- M. gluteus maximus
- M. gluteus medius
- M. quadriceps femoris
- M. gastrocnemius
- Diafragma (mellomgulvmuskel)
- Motorisk enhet
- Aktin
- Myosin